Stop Voldemort!

Dette skiltet kom ungene og jeg over igår, da vi skulle dra til biblioteket i Boulder. Det står rett nedenfor huset jeg bor i, og da vi kom hjem igjen viste det seg at de hadde skrevet det samme på omtrent alle stop-skiltene i nabolaget.

Det var ingen i Niwot som ikke var klar over at det var premiere på den siste Harry Potter-filmen igår, med andre ord!

 

Land of the free and home of the brave

Så var nok en helg over. Det føles litt merkelig å si det på en tirsdagskveld, men her i USA har det jo vært langhelg i forbindelse med 4th of July.
Host familyen min dro oppi fjellet tidlig fredag ettermiddag, så jeg hadde huset for meg selv hele helga. Det høres kanskje deilig ut å ha et stort hus med alt man trenger helt for seg selv i flere dager, men hus- og mørkredd som jeg er valgte jeg å kjøre inn til Boulder for å låse meg inn i leiligheta til verdens fineste (som forresten er i Peru i en måned), istedenfor.

Siden jeg var helt alene på alle bauer og kanter ble det dinner and drinks med Nina, noe vi brukte å gjøre kjempeofte før men ikke har vært så flinke til i det siste. Ektemannen hennes var også med, og vi startet aftenen med mexicansk mat og margaritas på Rio Grande. Stedet er berømt (og beryktet…), for margaritaene sine, og reglene er slik at man ikke får drikke mer enn max tre før man blir nekta. Det er ikke noen pingledrinker, med andre ord!
Den regelen hadde uansett ikke noe å si for oss, som valgte å gå videre etter kun én margarita hver.

På søndagen dro Nina og jeg på shopping, noe som det også er en stund siden vi har gjort sammen. Da bar det ned til Flatiron Crossing, et stort kjøpesenter som ligger en forholdsvis kort kjøretur unna Boulder. De har en umasse butikker der, likevel ender vi stort sett opp med å bruke pengene våre på Forever21.
Da jeg bodde i Norge følte jeg i stor grad at jeg gikk rundt som en omvandrende Gina Tricot-reklame, og jaggu har jeg fått meg en stambutikk her også. Det fikk jeg erfare da vi var der nå i helga: Opptil flere av de som jobbet der kommenterte antrekket mitt, og det gikk en stund før jeg innså at undertøyet mitt var det eneste som ikke var kjøpt i samme butikk. Litt småflaut, etter min mening.
Jeg var fast bestemt på å kjøpe meg overdeler denne gangen, siden jeg har alt for lite av det som egner seg i den varmen vi opplever her for tiden. Og det klarte jeg å gjøre og! I tillegg til et par sommerkjoler, selvsagt. Men hallo, hva forventer dere av meg?

Meget fornøyd med den fine Captain America-skjorta mi! Den skal jeg i hvert fall ha på meg når jeg skal ivei og se filmen så snart den kommer ut på kino.
I tillegg kjøpte jeg meg et par ubeskrivelig fine sko, som jeg selvsagt glemte igjen i Boulder og dermed ikke fikk tatt bilde av. Heldigvis kommer jeg nok til å bruke dem så snart jeg skal ut med fin kjole igjen, så da blir det en sjanse til å dokumentere dem.

Mandag var som kjent 4th of July. Nina og jeg hadde avtalt at vi skulle ta turen til sentrum for å se på paraden som starta klokka 10, men så presterte begge to å sove lenger enn det som godt var.
På kvelden la jeg ivei opp til Folsom Field, som er CUs football stadium. Der var det underholdning i form av noen band som spilte, før Ralphie, en av USAs absolutt mest kjente maskoter, løp rundt stadion og, til sist, fyrverkeri.
Jeg kunne klart meg uten den dyremishandlingen jeg mener det er å la et stakkar dyr løpe en runde midt blant tusener av hylende og skrikende mennesker, men det er det lite jeg kan gjøre med. Om ikke annet, så var i hvert fall fyrverkeriet fint!

Anyway, nå skal jeg se til å legge meg snart. Det er alltid litt strevsomt å stå opp til normal tid etter å ha hatt fri i mange dager, så da er det like greit å sørge for at man får nok søvn.

¿Cómo estás?

Bastante bien, må jeg si. Jeg er trøtt og sliten etter en lang dag, og skulle egentlig gjort leksene mine nå, men ligger heller og leser gjennom det jeg har gått glipp av på lamebook de siste dagene. (Er jeg alene om å lure på hvordan det skal gå når jeg blir student på heltid?)
Jeg har noia fordi jeg har spist pizza til middag, holder på å krepere fordi kroppen min ikke er enig i at jeg skal kutte ut visse giftstoffer og jeg skal sove hjemme i Niwot ikveld. Likevel er jeg blid og fornøyd, jeg smiler nesten her jeg ligger i senga mi. Kanskje er det fordi jeg har tilbragt store deler av dagen ved bassenget, eller fordi  det snart er ferie og jeg skal ut på eventyr, eller kanskje er det fordi livet mitt jevnt over er bedre enn jeg noensinne har turt drømme om. Årsaken er usikker, men smiler gjør jeg i hvert fall!

Om det skulle være noen tvil om hvilke lekser jeg egentlig burde brukt tiden på nå, så er det, som oppegående sjeler nok har forstått, snakk om spansklekser. Etter å ikke ha lært noe vettugt på mange år fant jeg ut at jeg like gjerne kunne bruke noen av de timene jeg må gjennom i løpet av dette året her på noe nyttig. Jeg har alltid ønsket å snakke portugisisk, mest fordi jeg har “familie” i Brasil. Norsk og arrogant (smør på flesk?), som jeg er, har jeg alltid ment at spansk og portugisisk omtrent er samme ulla uansett. Så feil kan man ta… Ikke for det, nå høres det kanskje ut som om jeg meldte meg på spansktimer fordi jeg trodde det var det samme som portugisisk. Det er greit at jeg er blond, men  dum er jeg faktisk ikke. Grunnen til at valget falt på spansk er ganske enkelt at det plutselig er en del spansktalende mennesker i livet mitt. Dessuten er det himla mange spansktalende i USA generelt, så det kan umulig skade å kunne uttrykke seg på español. Når det er sagt, så er jeg himla dårlig. Enn så lenge. Forhåpentligvis.
Hvem vet, en dag stikker jeg kanskje en snartur til México? Da kan det være nyttig å kunne si mer enn at jeg vil ha en øl. Jeg liker tross alt ikke øl engang!

Nå har jeg egentlig ikke noe mer nyttig å komme med, og jeg kjenner at øyelokkene er i ferd med å gli igjen. Det passer egentlig ganske dårlig, med tanke på at jeg faktisk  gjøre spanskleksene mine ikveld. Jeg har jo time igjen på torsdag, og imorgen har jeg i hvert fall ikke tid til å gjøre noe. At jeg aldri lærer, altså. Jeg kommer til å bli en elendig student!

Nå har jeg nok en gang begynt å stresse med hele studiegreia. Jeg nekter å vente i flere år før jeg begynner å studere, men jeg aner jo virkelig ikke hva jeg har lyst til å gjøre! Må man studere noe for å bli rikmannskone, mon tro? Jeg har blitt fryktelig flink til å tilbringe dagene ved bassenget i det siste, og tror jeg kunne gjort det på heltid. I hvert fall hvis jeg kunne hatt margaritas og en god bok ved min side. Det hadde vært noe, det!

Sunday is funday

Det er noen kjekke gutter jeg omgås, er det ikke? Bildet er fra fredagen, da gullguttene og jeg var i Scott Carpenter Pool inne i Boulder. Til vanlig holder vi til ved bassenget vi har i nabolaget, men innimellom er det greit å gjøre litt mer ut av det. Ikke bare er Scott Carpenter Pool mye større, men det er også mange flere barn de kan leke med der, og, ikke minst, så er det en heftig vannsklie de kan kose seg med! Vi var der i ganske så akkurat tre timer, og jeg er sikker på at minst 2,5 timer ble tilbragt i sklia.

Også idag var jeg i det bassenget, men da sammen med verdens fineste. Det var kjempevarmt idag, og norsk som jeg er kunne jeg ikke gjøre annet enn å legge meg langflat på bakken med en god bok. Det kunne jeg selvsagt gjort hvor som helst, men muligheten til å avkjøle meg i bassenget innimellom var helt klart verdt de $6 det kostet å komme inn.

Utover det har dagen egentlig vært ganske daff. Er det søndag, så er det søndag! Jeg prøver å lære en viss arbeidsnarkoman at søndager er skapt for å fylles med ingenting, noe han har veldig vanskelig å forstå.
Når det sagt, så var ikke gårsdagen superproduktiv heller. Vi var i bassenget hjemme i Niwot en tur, og det var egentlig alt. Før vi dro på byen med en venninne, selvsagt. Men det har liksom blitt en selvfølge på lørdagene i det siste.

Jeg har forresten blitt superpatriotisk i det siste, og omfavner alt norsk jeg kan finne. Igår ble det for eksempel handlet inn Jarlsberg og Vikingfjord, og helga før det var jeg overlykkelig fordi jeg hørte ikke mindre enn tre norske sanger i løpet av en dag. Jeg gjør også mitt beste for å lære bort norsk til vennene mine her borte, så nå er det en liten gjeng her borte som går rundt og banner som noen norske sjømenn.

Nå burde jeg nok egentlig lagt meg, med tanke på at jeg må stå opp supertidlig for å bli kjørt hjem til Niwot imorgen, men vi har jo leid oss en film vi bare  se. Så da har jeg vel ikke noe valg, da. Det får bare bli en natt med lite søvn!

It’s Friday, Friday

Ingenting er som å våkne om morgenen, og føle seg helt uthvilt og klar for en ny dag. For å være helt ærlig, tror jeg dette er den første morgenen på lenge at jeg ikke har ligget til sengs og slumret helt til siste sekund! Jeg har alltid så mye å gjøre, så det blir en del sene kvelder. Ikke for det at jeg har så mye viktig å gjøre, men gjort blir det likevel. Med slike kvelder blir det en god del vonde morgener, det er ikke til å komme fra!
Det eneste problemet denne morgenen er at vaskemaskina er i full gang over hodet på meg. Vaskerommet ligger nemlig rett og soverommet mitt, så nå er hodepina på full fremmarsj her. Da er det vel bare å poppe noen Advil og komme seg opp og ut!

Idag skal guttene og jeg på biblioteket i Boulder, hvor vi strengt tatt er hver fredag. Det er så greit med noen rutiner! Deretter skal vi til Scott Carpenter Park, hvor vi skal spise lunsj og vente på at bassenget åpner. Til vanlig nøyer vi oss med bassenget rett oppi gata fra der vi bor, men innimellom er det kjekt med litt forandring. I hvert fall når den forandringen innebærer en vannsklie som guttene kan kose seg med!

Etter jobb skal verdens fineste person og jeg møtes for en joggetur, før jeg blir med inn til Boulder. Dette er den siste helgen vi har sammen på over en måned, så det blir både kjekt og litt trist. Med andre ord må tiden utnyttes, så jeg må finne på noe skikkelig koselig vi kan gjøre denne helga!

Nå er det på tide å kle på seg og gå hele veien på jobb! Eller gå opp trappa til overetasjen, det kan man jo også si.

There are a thousand reasons to smile

Selv om det unektelig finnes grunner til å ikke smile, kan jeg skrive under på at grunnene til å smile er langt flere. Hvem kan vel være trist og lei når sommeren er her og sola skinner?

Det er sommerferie for ungene, så vi kan fylle dagene med akkurat det vi vil.
Med sommeren kommer også diverse ferieturer, og jeg lengter etter nye eventyr!
Jeg er omringet av nydelige mennesker, mer fantastiske  enn jeg visste fantes.
Neglene mine er lakkert i forskjellige farger, og ser like glade ut som det jeg føler meg.
Det finnes så ufattelig nydelig musikk der ute i verden, og man kommer aldri til å bli ferdig med å oppdage den!
Gresset og trærne er grønne, og fulle av insekter. Insektene er ekle, men de gjør en litt glad likevel.
En flaske vin koster $10, og det er ingen som sier noe på at du nyter en hel en en hvilken som helst dag, mens du sitter på balkongen og tenker på hvor fint livet er.
Jordbærene er kjempegode, selv om de ikke engang er norske!
Det finnes is som ikke er superusunn, og det er ingenting som slår en bolle iskald herlighet med masser av bær til når det er litt for varmt.
Nabolaget har et eget basseng, det er ingenting som slår late bassengettermiddager hvor ungene kan løpe rundt og sprute vann på hverandre mens jeg ligger og følger med på at de ikke dreper hverandre.
Jeg er allerede brunere enn jeg noensinne har vært i Norge, hvis man ikke teller med den vinteren da jeg bodde i et solarium. Det er flott!
Det er så varmt om natta at jeg ikke trenger dyne.
Snart sender mamma pakke fra Norge. Da skal jeg spise masse Melkesjokolade, og bøte på skaden ved å drikke Toro buljong til lunsj hver dag. Det er slik det skal være.

Jeg er så glad. Og jeg har kanskje litt kvitredilla?

Sorry?

Jeg kjenner at å skulle skrive et oppsummeringsinnlegg er noe jeg rett og slett ikke orker. De gangene jeg har gjort det før har det ikke gått lange tiden, i hvert fall ikke sammenlignet med nå, og til og med da har det vært et ork.
Dermed tar jeg herved en sjefsavgjørelse – jeg starter friskt, og gir blanke i alt som har skjedd i det siste! Ikke for det, den siste måneden har vært helt utrolig.

Nå kom jeg akkurat inn døra etter en løpetur med hunden i huset, Frieda. For en gangs skyld løp jeg mer enn jeg gikk! Jeg er ganske stolt av meg selv, til tross for at det slett ikke var lange turen. Da jeg flyttet hit trodde jeg at jeg skulle bli veldig aktiv, men slike ting kommer strengt tatt ikke av seg selv. Det har blitt noen skippertak i ny og ne, men jeg er fortsatt så lat at det nesten er skammelig.

Her i huset dreier det meste seg om skoleslutt og starten på sommerferien nå for tiden, så det er hektiske men herlige dager. Jeg gleder meg veldig til sommeren setter inn støtet, for nå er jeg lei av regn og vind. I følge dem som bor her har de aldri opplevd en tregere vår i området, så nå er det på tide at sola titter frem og gradestokken ikke våger seg nedenfor 70 grader. Jeg gleder meg sånn til sommer og sol, og alt det fører med! Hvitvin i parken eller balkongen, konstant bare legger, bading i Boulder Creek og generell lykke. Det er jo slik det skal være.

Ellers skal jeg, som dere sikkert skjønte, en tur til Miami. Jeg reiser dit i begynnelsen av august sammen med verdens fineste person, og skal tilbringe noen late dager på et helt utrolig fint hotell. Det finnes ikke ord som kan beskrive hvor mye jeg gleder meg!
Utover det vurderer jeg å ta meg en tur til Los Angeles og San Francisco i juli. Jeg må i sånne tilfelle reise alene, men det tror jeg bare kan bli spennende. Dog har jeg ikke riktig bestemt meg enda, da jeg må se an hva prisen ligger på når jeg får spart meg opp litt penger. Jeg har ingen faste utgifter her borte, men jaggu klarer jeg å bruke nok av penger likevel!

Nå skal jeg ta en lang dusj, før jeg kryper til køys med sesong fire av Dexter. Litt latskap må man kunne unne seg.

oh yeah

Jeg skal komme med et mer utfyllende innlegg veldig snart. De fleste av dere følger vel livet mitt på Facebook, men nå er det strengt tatt på tide at jeg skriver noe mer givende her og. Inntil da får det holde at jeg skriver at jeg elsker livet mitt!

Livet

Jeg skal vurdere å bli flinkere til å blogge, selv om alle parter nok er smertelig klar over at det ikke kommer til å skje. Faktum er at jeg er alt for opptatt med å ha det helt fantastisk bra!
Mens saken er oppe til vurdering kan jeg servere dere noen flotte bilder for å illustrere hva livet mitt er fylt med for tiden.

Først og fremst har jeg kost meg kjempemasse med gullungene mine…

… med drageflyging in the desert

… på min første CU-kamp. Go Buffs!

… med St. Partick’s Day-feiring, ikke minst! Tok også noen bilder senere på kvelden, da jeg gikk ut i Boulder uten familien. De bildene holder jeg for meg selv…

… med generell kos.

Jeg har tilbragt masser av tid med helt fantastiske mennesker, som for eksempel Nina

… både i edru tilstand, som da vi var i Denver …

… og i andre, ikke fullt så edruelige sammenhenger.

Sistnevnte kategori har blant annet først til at jeg måtte dokumentere ryggen min på badet, etter at jeg presterte å falle baklengs oppi et badekar.

Jeg har også dokumentert den fine piercingen jeg gikk i anskaffelse av, som plaster på såret for at jeg fjernet favorittkroppsdelen min  - surfacepiercingen jeg hadde i kløfta.

Jeg har fått mange flotte, nye venner, som blant annet har gitt meg verdens fineste hennatatovering en ettermiddag vi ikke hadde noe å ta oss til.

Jeg har tilbragt alt for mye tid på café, og spist alt for mye usunt.

Utover det har jeg tilbragt masser av tid ute i det for det meste flotte været, lest masse, ledd og hatt det bedre enn noensinne.

Ja, også har jeg kjørt opp, da!